Dette var det året Lillestrøm Musikkorps vant elitedivisjonen med 95 poeng foran Sarpsborg Janitsjarkorps og Dragefjellets Musikkorps Bergen.

I Musikkorpsavisa kan vi lese Asbjørn Krokstads refleksjoner fra elitedivisjonen. Han mente det var tankevekkende at ingen av korpsene i elitedivisjonen kom fra landsdeler nord for Bergen. Han skrev også at elitedivisjonen var preget av forbausende stabilitet. Seks av korpsene hadde preget elitedivisjonen så lenge den hadde eksistert, og norsk korpsmiljø så lenge de fleste av oss husker. Publikumsoppmøtet var også sørgelig. Kun 300-400 tilhørere hadde møtt fram. - Korpsmusikere synes å være seg selv nok. Ikke hører de på hverandre, ikke er de å se på andre konserter. Når var det noen som hadde høylytte fan-klubber?

Når det sagt, var Krokstad storligen imponert over alle åtte korps. Han mente korpsene hadde kvaliteter som muliggjør topp prestasjon uansett verk. Alle korpsene stilte med full "concert band"- eller "symphonic band"-besetning. De fleste hadde kontrabass, og flere tok i bruk piano, kontrafagott, altklarinett, kontrabassklarinett, pikkolo-trompet, med utøvere som sikkert og elegang behersket disse instrumentene som tradisjonelt var ansett som for vanskelige for amatører.

Etter fem timer med janitsjarmusikk av høy klasse, satt Krokstad igjen med en følelse av at korpsene kunne utvidet den dynamiske skalaen nedover i større grad. - Et hvert fortissimo skal ikke være verkets høydepunkt. Og... - Vitale dirigenter oppnår vital musisering...